The Thrashers har kjempet siden 1986 Akku§er gjennom metalverdenen og den siste utgivelsen «Diabolic» er bandets niende fullengder. Akku§er har aldri hørt så gal av sinne før, den flammende gløden fra det rasende sinnet er blendende og Siegeners slår den hardt uten å vippe et øyelokk. Heldigvis har Accu§er ikke latt seg infisere på noen måte av new wave-trenden fra utlandet, de tøffer i gammel stil og alle som allerede likte de nyere utgivelsene som "Agitation" eller "Dependent Domination" vil garantert liker det siste albumet også Ha det gøy. Det nåværende verket klarer å matche kvaliteten på de beste Accu§er-albumene og overgår dem til og med på mange måter.
Accu§er ble grunnlagt i Siegen i 1986 og fant sin helt egen musikalske nisje med sin lyd mellom Bay Area Thrash Metal og lyden av tyske representanter som "Kreator" eller "Destruction". Men i motsetning til storheter som Kreator, Sodom og Destruction, var et av de første tyske thrash metal-bandene bare i stand til å tiltrekke seg oppmerksomhet på scenen; internasjonal suksess ble nektet bandet, mens noen suksesser ble oppnådd i Tyskland. Etter noen endringer i besetningen delte bandet seg i 1996 på grunn av mangel på kommersiell suksess og musikalske forskjeller, men i 2008 fikk de tilbake sin plass i thrash metal-scenen med full kraft. I mai 2010 kommer det nytt materiale igjen med «Agitation» med flotte klassiske trashriff, melodiske leads og virtuose soloer. Albumet “Dependent Domination” ble laget sammen med produsent Martin Buchwalter (Destruction, Suidakra) og nå følger Accu§er opp og deres nye album “Diabolic” slippes 12. april. Det er her Accu§er viser seg på sitt beste, Bullit Belt Thrash at Neck breaking speed og med sitt helt eget preg.
På «Diabolic» er det ti spor midt i thrashen, fullt på tolv, for å si det sånn. Etter en gradvis plukket intro, flyr Mr. Schmidts fingre over gripebrettet på gitaren like punk som alltid. Allerede i løpet av de første låtene blir det klart at det ikke blir noen flukt fra denne damptrommelen. Tittelsporet «Diabolic» er støttet av en fin groove, blåser alltid frekt i vei, inneholder noen milde forsinkelser og i tillegg til den forbanna vokalen, som noen ganger toner ut med litt romklang, er det soloene som alltid svir som gale som er fantastisk sett passende aksenter og gir sangene en høy gjenkjennelsesverdi. Til tross for all thrashen, trenger ikke fanen gå glipp av litt variasjon; de overraskende sofistikerte tempoendringene er like overbevisende som de dype ropene som kompletterer trommenes eksplosjonsslag. Det er ingenting å klage på med vokalen heller, tvert imot dukker det opp minner om den store Chuck Billy nå og da.
Soloer, instrumentale avslutninger og overganger samt noen fargerike nyanser som skrekkskjæringen i «Deification» er stormens øyne der du kan ta en liten pust i bakken før helvete bryter løs igjen og hele verdens tyngde kollapser på du. I «Cannibal Insanity» konkurrerer akustisk og elektrisk gitar om noen sekvenser og med «Deification» kan man nesten høre små kjernepåvirkninger. «Dethroned» kommer i forgrunnen med den nesten melodiske tilnærmingen til leadgitaren og det er bemerkelsesverdig hvor presist og feilfri hele bandet fremstår. Det er ikke alltid bare de tolv, men sanger som tittelsporet, «Apocalyptic Decay», «Beyond The Blackness» og «Save Your Legends» inspirerer med melodiske, originale riff, rytmiske svingninger og nesten konsekvent minneverdige refrenger. Selv med det lange sporet "World Wide Violence" er det ingen kjedsomhet i det hele tatt.
Ikke på noe tidspunkt får man en anelse om at tøylene kan gli ut av hendene et sekund mens man lytter. Selv om låtene generelt har altfor lang spilletid, er ord som kjedsomhet eller tullet ihjel helt malplassert. Accu§er utnytter sjansen og slipper et uventet sterkt album med «Diabolic», som absolutt ikke kunne vært forventet etter «Dependent Domination». Mens noen låter på «Dependent Domination» hørtes litt ensartet ut, spesielt mot slutten av spilletid, opprettholder «Diabolic» spenningen. I tillegg kan bandets Bay Area-påvirkninger fortsatt høres, men Accu§er høres nå mer ut som dem selv enn noen gang før. Spesielt bør nevnes her de virkelig strålende gitarsoloene, som alltid er et virkelig høydepunkt for hver låt og er både teknisk imponerende og skinner med fine melodier.
Accuser spiller det ikke trygt, for låtene sprekker alle fem minutter, ti låter på mer enn seksti minutter med ren thrash-kraft. Selv om du blir slått mykt i mer enn en time, ligger ikke den erfarne stålskallen i ruiner på slutten, men gliser salig. Når det kommer til tekster, har Accu§er alltid vært blant de positivt kritiske åndene, og dette albumet er intet unntak. I stedet for å tørre å gjennomføre komplekse eksperimenter, kuttes veden i en hel time til skogen har gått over i nirvana. Dype gitarer og høye soloer, fengende mid-tempo-salmer og uforutsigbare blast-beats, hardcore punk-attitude og metalllyd – dette albumet sitter mellom stolene og er stolt av det. Og med rette, for jeg vil ikke satse på at nok et thrash-album i år vil rense øregangene dine med slike snøfter og raseri. Så venner, legg bort ljåen og gå til skurtreskeren, for med «Diabolic» har jeg for øyeblikket et favorittalbum, og jeg anser det som en het kandidat til tittelen «Årets Thrash Album». Kjøp den definitivt!
- Apokalyptisk forfall
- diabolic
- Kannibal galskap
- Forgudelse
- detronisert
- Beyond the Blackness
- Lagre legenden din
- Udødelig aggresjon
- Rester av kaos
- Verdensomspennende vold
[rwp-review id = "0"]