Finnene kommer ut med et nytt album hvert tredje år for å samle sine sverdsvingende fans fra hele verden. Faller for sjette gang «Ensiferum» nå inn i kampen, denne gangen med albumet «One Man Army». Det har skjedd mye i bakgrunnen av kvintetten, så man kan anta at mye musikalsk har endret seg blant folkemetallerne. "One Man Army" byr på et arsenal av berømte ideer og melodier som er typiske for bandet. Bandet ser ut til å ha grepet aggressiviteten i de tidlige kampene igjen og fremstår ikke like krigstrøtte som den usigelige forgjengeren «Unsung Heroes» med sitt rosa cover, som etter noen snurr samler støv på hyllen min! Med «One Man Army» er det ikke bare coveret som stemmer, platen er også helt overbevisende musikalsk!

Ensiferum - One Man Army

Hvis du ser på de generelle betingelsene for den sjette spøken, «Ensiferum» mye forandret. Inntil nylig var bandet fortsatt signert til «Spinefarm Records», i dag kan «Metal Blade» regne seg heldige som ønsker finnene velkommen i sine rekker. Mens Hiili Hiilesmaa vred på knappene som produsent for forgjengeren «Unsung Heroes», var Anssi Kippo nå ansvarlig for «One Man Army», som for øvrig gjorde en mer enn grei jobb. Selv kunstkunstneren ble endret: Der den berømte Kristian Wahlin alias Necrolord dyrket en uformell, om enn perspektiv nesten infantil stil, kan man være ekstremt fornøyd med resultatet av Gyula Havancsák. Omslaget er mindre originalt, men passe som hånd i hanske, heroisk, kraftfullt og også klisjéaktig. Så man kunne ha mistanke om at det musikalsk har skjedd mye med folkemetallerne.

Ensiferum-band

En ting med en gang, alle fans kan puste lett og gjøre seg klare for en times god underholdning, for «Ensiferum» tråkker på gassen igjen og leverer noen av de beste låtene i karrieren. «One Man Army» er et av de sterkeste albumene til finnene, som har hatt en stabil line-up siden 2009. Heldigvis har kvintetten strammet opp tyngdegraden igjen og låter kraftigere enn noen gang. Produksjonen er også utmerket denne gangen, sporene er kraftige, utstråler enorm energi og låtskrivingen er absolutt førsteklasses. Du kjenner noen av låtstrukturene og melodiene fra tidligere album, men låtene virker friske, selvstendige og har rett og slett strålende refrenger som aldri blir for cheesy. En stemningsfull intro etterfølges av en rask åpner, «Axe Of Judgment», «Heathen Horde» trollbinder med et herlig folkelig hovedtema og er bare kjempegøy med sine kor og melodiske gitarer! Den tidligere utgitte singelen og tittelsporet «One Man Army» er også overbevisende over hele linja.

Ensiferum - One Man Army (OFFISIELL VIDEO)
Ensiferum - One Man Army (OFFISIELL VIDEO)

«Burden Of The Fallen» representerer hvilepolen i albumets videre gang, før melodiene på «Warrior Without A War» og «Cry For The Earth Bounds» utvides igjen og den heroiske episke delen skrus betydelig opp igjen. Etter det går det bokstavelig talt løpsk og folkefesten skyter virkelig fart. «Two of Spades» (en Motörhead-sløyfe?) er det ideelle lydsporet, kommer med mye fart og med western/disco-minner dukker «Ensiferum» virkelig stor kino rundt ørene våre. Banjolydene og «Dschingis Khan»-referansene er rett og slett flotte og kommer ikke som noen overraskelse fra Suomis, og den disco-aktige midtseksjonen fremmaner et bredt glis i ansiktet til lytteren. «My Ancestor's Blood» utgjør en dyktig konstruert og spennende duo og «Descendants, Defiance, Domination» starter veldig rolig og bæres av keyboard, klare gitarer og en kraftig bass. Låten bygger seg sakte opp sjarmerende, klar vokal og metalliske skrik veksler og «Ensiferum» blander intelligent alle sine velkjente varemerker. «Neito Pohjolan» er derimot blitt det nesten ventede «eksperimentelle» sporet på albumet. En countrylåt som tar en avstikker til (finsk) tango og foredles av den delikate kvinnestemmen til Netta Skog (eks-Turisas). En uvanlig og verdig avslutning på platen, som viser bandets humor.

Ensiferum logo

Hvis du kjøper platen, bør du sørge for å kjøpe minst dobbel-CDen, for bonussporene på den andre CD-en knuser rett og slett alt! Med coverversjonen av westernlåten til Frankie Laine fra 1958, som også var tittellåten til westernserien «Rawhide» (A Thousand Miles of Dust), ble det skapt en sang som minner om de beste tidene til Leningrad Cowboys. . «War Metal» slipper så krigeren løs igjen, som kompromissløst slakter alt som står i veien for ham med sverdet. «Candour and Lies» er den engelske versjonen av nevnte «Neito Pohjolan», men denne gangen har den ikke Netta Skog, men en røff mannsstemme som gir låten en litt annen fasett. Med «Bonus Song» får vi igjen høre en full bredside av bandets humor, med de mange sensuren «Peeps» er sporet en gjennomført vellykket avslutning på bonusplaten.

Albumanmeldelse: Ensiferum - One Man Army
Albumanmeldelse: Ensiferum - One Man Army

Albumet «One Man Army» overbeviser med nøye smidde våpen og solid kampsport. Albumet er en skikkelig breaker. Alle som fryktet etter «Unsung Heros» at ting sakte skulle gå nedoverbakke tar feil! Her kan det med god samvittighet sies at det ikke er noe totalt tap å klage på på «One Man Army». Det sjette albumet til «Ensiferum» har blitt en hit. Swordtails har anerkjent lyden deres og kvalitetene deres og kan nå vise frem talentet sitt perfekt. Ikke alle de mindre eksperimentene har fungert de siste årene, men på «One Man Army» passer alt bare sammen og albumet høres ut som om det er spilt inn med mye kreativitet, sjel og lidenskap. Det er sannsynligvis en av de største komplimentene du kan gi et band. For de som liker sjangeren fantasy folk metal, venter årets første høydepunkt! Finnene har fått opp farten igjen, kvikke låter, ingen slacks, vakre melodier, fart, press, heroisk kitsch, alt det preger denne platen og bør derfor fyre opp forventningen til kommende liveaktiviteter. «Ensiferum» stoler flere ganger på heroiske allsangrefrenger, og derfor får enmannshæren selskap av flere stridskamerater, ikke leiesoldater, men et sverget fellesskap. «Ensiferum» ser ut til å ha gjenvunnet aggressiviteten til de tidlige kampene. Vi sees live i mars!

Du kan gjøre albumet kjøp i butikken vår.

Sporliste:
Plate 1:

  1. Krigsmarsj
  2. Dommens øks
  3. Heat Horde
  4. En manns hær
  5. Burden Of The Fallen
  6. Kriger uten krig
  7. Cry For The Earth Bounds
  8. To av spar
  9. Min forfedres blod
  10. Etterkommere, trass, dominans
  11. Neito Pohjolan

Plate 2:

  1. Rawhide
  2. Var metall
  3. Oppriktighet og løgner
  4. bonusspor

[rwp-review id=»0″]


For jeg blir alltid spurt om hva den enkleste måten å investere i Bitcoin er: med appen relé Det kan gjøres i noen få trinn og uten komplisert registrering. Ingen har tilgang til din Bitcoin bortsett fra deg. Med henvisningskoden REL105548 Gebyrene dine reduseres med 0,5 %.

Psst, følg oss upåfallende!

Mer for deg:

Støtt oss!

 
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.

Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid ;) Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.

Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.

For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
 


Vi blir sensurert!

Innholdet vårt er nå fullstendig sensurert. De store søkemotorene ble bedt om å fjerne artiklene våre fra resultatene. Bli hos oss Telegram i kontakt eller abonner på vårt nyhetsbrev.


Nei takk!