Med sitt nye album «The Electric Warlock Acid Witch Satanic Orgy Celebration Dispenser» bygger Rob Zombie på gamle styrker. Rob Zombie pleide å være veldig populær, i hvert fall for meg, fordi "Hellbilly Deluxe" var bare fantastisk tilbake i 1998. Etter det var det dessverre ikke noe album av den ville industrielle skaperen som virkelig fascinerte meg. Bortsett fra musikken hans, klarte han alltid å overbevise meg som regissør, noe som nok gjorde at jeg alltid fulgte med på hans kreative aktiviteter. Riktignok med konklusjonen at musikken hans gled litt over i betydning for meg. Med «The Electric Warlock Acid Witch Satanic Orgy Celebration Dispenser» eller «TEWAWSOCD» for kort, er han også tilbake på avtrekkeren musikalsk og viser hva han har!
Hvert album siden «Hellbilly Deluxe» har inneholdt den ene eller den andre sangen som var veldig bra, men dessverre klarte ikke mesteren lenger å knytte seg til den tiden eller til og med White Zombie-albumene. Men «TEWAWSOCD» var ikke å forvente, for Rob Zombie gir alle vantro fingeren og gir dem et slikt slag som man ikke kommer seg så raskt fra. «The Last Of The Demons Defeated» er en 90-sekunders introduksjon som gjør det klart hva Zombie ønsker å uttrykke med arbeidet sitt. Tunge gitarer, freaky, skumle lyder og den høye industrielle kunsten er tunge og gjør det umiddelbart klart at Rob Zombie ikke har forlatt sin vei. Mannen var som kjent aldri uhyggelig og det som skjedde med den andre sangen «Satanic Cyanide! Morderen rocker på!" avslørt er en skrekkfilm i den mest positive forstand. Så behersket som sangen kan starte, utvikler den seg like undertrykkende og sykelig som den løper. Balansen mellom forvirrede lyder, zombier som hjemsøker sang og voldsomt støyende vegger er fascinerende. På de 2:58 minuttene tryller Zombie også milde elementer ut av hatten, som er perfekt integrert i de ellers så frekke låtene.
«The Life And Times Of A Teenage Rock God» har derimot kun som mål å sjokkere. Du føler deg undertrykt, truet og ser ond i ansiktet. Visse paralleller til Rammstein og deres hitalbum «Sehnsucht» kan ikke benektes, men påstander om plagiering vil absolutt ikke dukke opp. «Well, Everybody's Fucking In A UFO» ble allerede hørt som pre-singel og like skeptisk som jeg var til nummeret på den tiden, forstår jeg denne sangen like godt nå. Den representerer albumet mesterlig og i helhetssammenheng virker det som det beste valget for en singel. «A Hearse Overturns With The Coffin Bursting Open» presenterer et mellomspill som gir tid til å puste. Instrumentalsporet virker direkte skjørt i rekken av sangene på dette albumet. Når Zombie griper en akustisk gitar og viser seg skjør, må du spørre deg selv om det er litt romantisk bak roughneck. Med «The Hideous Exhibitions Of A Dedicated Gore Whore» feires ordenes frihet. Hvis du trenger hjelp med støtende ordforråd, kan du få din gratis leksjon her, akkompagnert av et Hammond-orgel! "Medication For The Melancholy" pisker så frem igjen og viser viljen til arbeidet hans, "Get Your Boots On! That's The End Of Rock And Roll" har allerede en festkarakter og "Super-Doom-Hex-Gloom Part One" viser seg å være den mest kompakte sangen på det 12-spors albumet. Men Doom kan også implementere Rob Zombie, som «Wurdalak» viser. Der det er ren ødeleggelse og grenseløst kaos, føler denne mannen seg hjemme.
Rob Zombie - Vel, alle knuller i en UFO (eksplisitt) (Lyric Video)
Kraftige gitarer møter dunkende trommer, Mikke Mus passer godt til gregorianske sang («Satanic Cyanide»), elektronikkinnlegg kolliderer ikke med akustiske gitarer, moshpit på dansegulvet og lyriske passasjer løsner opp rockens tordenvær igjen og igjen. De bevisst skapte høydepunktene, den elektroniske bakgrunnsmusikken og den overbevisende lederen av prosjektet gjør albumet til et mesterverk som lett kan konkurrere med det siste meget vellykkede studioalbumet! The Electric Warlock Acid Witch Satanic Orgy Celebration Dispenser er et fascinerende verk som gir innsikt i hjernen til Rob Zombie. Geni og galskap går som regel hånd i hånd, som det sies, og etter denne grove og rare musikalske odysseen kan man bare si seg enig i det. Der andre band og musikere ofte mister kvalitet på slutten av en groove-bærer, kan jeg bare si at spesielt andre halvdel av verket er djevelsk bra. Et album som er et av denne mannens beste, om ikke hans beste verk.
Tracklist:
- The Last Of The Demons beseiret
- Satanisk cyanid! The Killer Rocks On!
- Livet og tidene til en tenåringsrockgud
- Vel, alle har en UFO
- En likbil veltes med kisten som brister
- De hule utstillingene til en dedikert hore
- Medisiner for melankoli
- I alderen til den innviede vampyren blir vi alle høye
- Super Doom Hex Gloom Part One
- I beinhugen
- Få støvlene på! Det er slutten på rock and roll
- Vurdalak
[rwp-review id=»0″]
Mer for deg:
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.
Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid 
Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.
Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.
For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
