The Cure 2016 i Basel: En konsert med gåsehud

I mer enn 20 år er heltene i de tristeste timene og forfedrene til den gotiske scenen tilbake. Det tok over 40 år til den første Cure-konserten i Basel og ventetiden var verdt det. "The Cure" live er ikke bare en konsert, "The Cure" live er en begivenhet og britene rundt sangeren Robert Smith spanderte 27 sanger fra publikum fra dark wave til indierock til pop. Lyden til «The Cure» var og er en definisjon i seg selv, og bandet ga virkelig alt på konserten sin i Basels St. Jakobshalle, med musikerne som sto på scenen i nesten tre timer for å sikre at fansen kom hjem fornøyde. Trist kan være så vakkert!

Inngangen til St. Jakobshalle i Basel åpnet kl. Jeg foretrekker bare noe litt mer intimt, og fremfor alt er lydopplevelsen veldig viktig for meg. Så det ble klart for titusenvis av musikkfans fredag ​​kveld at St. Jakobshalle var under ombygging da de måtte ta en omvei til Cure-konserten, forbi bommer og trekasser. Innvendig kan du forvente nye toalettfasiliteter, men selve hallen minner fortsatt mye om tiåret der folk flest først kom i kontakt med «The Cure». Uansett, klokken 19:19.30 var åpningsakten "The Twilight Sad" på scenen og de første tonene hørtes.

The Cure Basel

Åpningsakten gikk bra med «The Cure», sangeren til «The Twilight Sad» fra Glasgow så ikke bare ut som Ian Curtis fra Joy Divison, men beveget seg også som en. Et vennlig band som var glade, som de sa, at så mange mennesker var der så tidlig. De ga en veldig følelsesladd konsert som strålte av litt melankoli i salen. Noen konsertgjengere virket likevel ikke fullt så entusiastiske, mange var fortsatt langt unna scenen og generelt var publikum fortsatt veldig stille. Musikalsk, lydmessig og vokalt er «The Twilight Sad» på topp. Den første sangen "Reflection Of The Television" er fantastisk live. Jeg hadde aldri hørt om de fire glassvegerne før, men de har gitt ut fire album og seks EP-er siden 2006. Jeg liker uansett denne skotske dialekten veldig godt og guttene spilte totalt syv låter og klarte å overbevise musikalsk med sjelfull musikk og en god, mørk lyd.

Settliste «The Twilight Sad»:

1. Refleksjon av fjernsynet
2. Sist i januar
3. Jeg kunne gi deg alt du ikke vil ha
4. Syv år med brev
5. Det var aldri det samme
6. Det er en jente i hjørnet
7. Og hun ville mørkere minnet

Klokken 20 var tiden endelig inne. De fem musikerne fra «The Cure» entret scenen, Robert Smith virket som forventet litt skremt og startet bare uten å se på fansen i den utsolgte salen. Du kan enkelt abonnere på linjene fra kveldens første sang, «Open», hvis du bare konsentrerte deg om akustikken. Dessverre merkes den høyere, men dessverre også mer beskjedne lyden umiddelbart. Heldigvis kunne man tydelig høre de enkelte instrumentene, men lyden høres mettet ut, et fenomen som jeg opplever igjen og igjen. Volumet ble skrudd kraftig opp på bekostning av renheten i lyden, så jeg likte skottene bedre. Det er vanskelig å si hvorfor det blomstrer: akustikk? Teknologi? Blandet person? Synd. Euforien på denne første sveitsiske innendørskonserten til «The Cure» siden 15 blir kun dempet av hensyn til lydkvaliteten. Men det kvintetten spilte på scenen var fantastisk og førte til de første høydepunktene etter bare noen minutter. Hvem hadde trodd at bandet skulle presentere «The Walk», «In Between Days» eller «Boys Don't Cry» så tidlig? Robert Smith, som vi tidligere har sett på som en hardnakket hit-nekter, spilte seg snart gjennom de første store klassikerne med sine fire kompanjonger og spredte en skikkelig god stemning.

CURE @ Basel

Alt spilte veldig pent, og Roberts stemme høres fortsatt bra ut. 57-åringen er vokal i imponerende form, varierer kult på banene og avviker noen ganger fra de originale linjene. Hans betydningsfulle stemme varte faktisk i to og en halv time uten kompromisser. At britene kom med så kjente tall så tidlig, viser også hvilket rik fond de kan trekke fra. Hun er preget av sitt ønske om variasjon på denne turen. Kvintetten rister på turlisten kveld etter kveld for å overraske seg selv og publikum. I år har bassisten Simon Gallup, 56, på seg en overdimensjonert Elvis Tolle og en Iron Maiden T-skjorte og foretrekker å spille på monitorhøyttalerne. Gallup er den eneste som høres ut på scenen, sprint til fart, som en kontrast til den stoiske keyboardisten. Resten av bandet har svart svart og alderen er god. Det gjorde også Cure-fansen fra 80- og 90-tallet, men det var også overraskende mange veldig unge mennesker der, for det meste kledd i svart. For å feire dagen hadde en overflod av middelaldrende menn lånt kohl og rød leppestift fra døtrene sine og satt håret med hårspray og tørketrommel. Publikum er veldig entusiastiske. I motsetning til tidligere konserter, kan du bare se noen få Robert Smith lookalikes. Vi blir alle eldre og ikke nødvendigvis hårete.

Siden «The Cure» ikke promoterer en nåværende plate, mangler kanskje spillejobbene den narrative rammen som en gang preget konsertturneene deres. Stemningen i de respektive verkene ble overført til settlistene, som var preget av flertallet av sangene som var inspirert eller var redde for å bli gamle. Lysshowet er en ekte fryd for øyet, frodig og perfekt koordinert med musikken og det var sporadiske live kameraoverlegg med en uendelig effekt på LED-panelene bak bandet. Etter 15 låter og nesten 90 minutters spilletid var det ordinære settet over for første gang – og likevel hadde vi bare kommet til pause, da tre massive blokker med ekstranummer skulle følge. Spesielt den første blokken var overbevisende med det flotte «Burn» fra «The Crow»-soundtracket og «A Forest», som igjen skapte mye entusiasme. Bandet presenterte definitivt et vellykket tverrsnitt av arbeidet deres. Robert Smiths melodier er rike på variasjon, bare «Charlotte Sometimes» og «Disintegration» manglet. Den tredje ekstrablokken blir til en fest! På «Friday I'm in Love», «Hot Hot Hot!!!» og "Close To Me" ble fulgt av den sprettende uptempo-hyleren "Why Can't I Be You" og markerte slutten på kvelden.

Cure Bâle Basel st jakobhalle 04-11-2016 første encore ønsker å brenne en skog

"The Cure" live er ikke bare en konsert, "The Cure" live er en begivenhet! Og det var virkelig en storslått begivenhet fra et kjent band som fortsatt er i stand til å imponere i 2016. Den eneste skammen var åpneren, en god låt sikkert, men akustikken var dessverre fryktelig dårlig. Til tross for den noe trege starten, klarte «The Cure» å inspirere de fleste av sine fans, selv om ikke alle holdt ut hele tre timene og for mange var det enda en time i køen ved garderoben. Det er ingenting å angre på - eller kanskje høyst det faktum at «The Cure» til og med la til fem sanger på konsertene deres i Italia og spilte i tre timer. Og likevel var det alle hitene, men det var fortsatt ikke en storslått kveld med største hits. «The Cure» begeistret fansen i den utsolgte St. Jakobshalle i Basel. Et fantastisk band, oppløftende sanger og to og en halv time med sprudlende melankoli, feiret med stor glede av en utmerket humoristisk Robert Smith og hans kolleger. En vellykket konsertkveld som startet med store følelser og endte med gåsehud. kunne ikke vært bedre.

Settliste The Cure:

1. Åpen
2. En natt som denne
3. Gangen
4. Skyv
5. I mellom dager
6. Gutter gråter ikke
7. Bilder av deg
8. Høy
9. Kjærlighetssang
10. Just Like Heaven
11. Stol
12. Fra kanten av det dype grønne havet
13. gammel. end
14. Ett hundre år
15. Slutt

Encore:

16. ønsker
17. Brenne
18. En skog

Encore 2:

19. Shake Dog Shake
20. Fascinasjonsgate
21. Aldri nok
22. Feil nummer

Encore 3:

23. Lullaby
24. Fredag ​​jeg er forelsket
25. Hot Hot Hot !!!
26. Nær meg
27. Hvorfor kan jeg ikke være deg?

[rwp-review id=»0″]