Motstanderne av den reviderte overvåkingsloven BÜPF har begynt å samle underskrifter til folkeavstemningen. De la frem argumentene sine tirsdag. Motstanderne sier nei til tilhørende brudd på grunnleggende rettigheter og sivile friheter, og metodene beskrevet i BÜPF, som infiltrasjon av en statlig trojaner, er en torn i øyet på motstanderne.
Stortinget vedtok i vårsesjonen den reviderte loven om overvåking av post- og teletrafikk (BÜPF). Målet er å tilpasse overvåkingen av mistenkte i straffesak til den teknologiske utviklingen. For eksempel vil rettshåndhevende myndigheter nå kunne injisere trojanere i datamaskiner for å overvåke dem og for eksempel lytte til Skype-samtaler. Med andre ord, hvis den reviderte BÜPF blir vedtatt, kan staten bruke metodene til hackere og crackere og dermed begrense de grunnleggende rettighetene og frihetene til sveitsiske borgere. Hvor mange ting i disse dager er helt uforholdsmessige, da vi ikke er de eneste som tenker.
En aksjonsallianse som inkluderer unge partier fra høyre og venstre er imot: Young SVP, Young Liberals, Young Green Liberals og JUSO. Det er også De Grønne, Piratpartiet, organisasjoner som Fundamental Rights Association, Swiss Digital Society eller Operation Libero og IT-bransjen. Konkret kritiserer motstanderne det faktum at rettshåndhevende myndigheter vil få lov til å installere overvåkingsprogramvare på datamaskiner eller smarttelefoner i fremtiden for å straffeforfølge forbrytelser – og ikke bare for drap eller terrorisme, men selv for relativt små forbrytelser som tyveri. Fra motstandernes synspunkt er dette ikke bare uforholdsmessig, men også farlig: sikkerhetshull må utnyttes for installasjon. Dette skaper et lovlig svart marked for sikkerhetshull som kriminelle også kan bruke.
I følge motstandere er statlige trojanere også problematiske fordi de ikke bare overvåker systemet, men også kan påvirke det eller til og med endre data. Bevis kan bli manipulert, men staten kan ikke garantere at dette ikke vil skje. I tillegg er statlige trojanere unødvendig, argumenterer handlingsalliansen. Det er også mulig å avskjære kryptert kommunikasjon på andre måter. For eksempel samarbeider Skype og andre leverandører med myndighetene basert på en rettskjennelse. Myndighetene kan også infiltrere grupper på Internett – for eksempel en barnepornoring – for å få informasjon. Fra BÜPF-motstandernes perspektiv taler ikke det faktum at juridisk bistand tar mye tid og infiltrasjon er komplekst mot slike metoder: kanskje det ikke er en dårlig ting, fordi det reduserer risikoen for at myndighetene overvåker for ofte. Aksjonsalliansen kritiserer også at perifere telefondata lagres slik at rettshåndhevende myndigheter kan få tilgang til dem om nødvendig. Slike data gir informasjon om hvem som snakket med hvem på telefonen, når og hvor lenge. Alt her forblir det samme: I motsetning til det som i utgangspunktet var planlagt, ville dataene ikke lenger lagres med den reviderte loven enn i dag. I motstandernes øyne bør imidlertid datalagring generelt avskaffes. Dataene bør i det minste måtte lagres i Sveits.
Motstanderne har nå frist til 7. juli på å samle inn 50 000 underskrifter, noe de forhåpentligvis vil lykkes med. Hvis du ønsker å aktivt bidra til å få sammen signaturene, gå til Stopp BÜPF Alt du trenger, signaturark, forbipasserende stoppere og brosjyrer. Lykke til!